FAQ

Hva er et ion?

En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme. Noen organismer, som bakterier, er encellede, mens andre, som mennesker, er flercellede. Felles for enhver levende celle, hos både planter, dyr og mennesker, er at de er bygget opp av grunnstoffer (mineraler) og at de er avhengig av kontinuerlig tilførsel av grunnstoffer for sin funksjonalitet. Vår egen jord, og alt som finnes på den, er til syvende og sist bygget opp av grunnstoffer/mineraler. Et mineral er et fast, naturlig stoff, med en bestemt kjemisk sammensetning og bygd opp av atomer som vanligvis er bundet til hverandre på en regelmessig måte (krystallstruktur). I et mineral kan det være ett eller flere forskjellige grunnstoffer. Et ion er et atom av et grunnstoff/mineral som enten har gitt fra seg ett eller flere elektroner eller har fått tilført ett eller flere elektroner og derfor fått en elektrisk ladning, henholdsvis positiv (kation) eller negativt (anion). Ioner er altså mikroskopiske partikler på atomnivå med en elektrisk ladning. Menneskekroppen består av adskillige milliarder celler fordelt over 200-400 ulike celletyper. Hver eneste av disse cellene har i sin cellevegg/membran små proteinportaler kalt ionekanaler som er celleveggens dører inn til cellekjernen. Som navnet tilsier er det bare mineraler i en ionisert og organisk form som slipper inn til cellekjernen.

  • Ioner er i størrelsesorden 0,00003µm til 0,0002µm og har som nevnt elektrisk ladning.
  • (Ag+/0,00014µm, Mg2+/0,00015µm, Zn2+/0,00013µm).
  • Virus har en diameter som ligger fra 0,017µm til +0,5 µm.
  • Noen av kroppens minste celler er de røde blodlegemene som er omtrent 6-8µm.
  • Noen av kroppens største celler er eggcellene med en diameter på ca 100µm.

Et ion er altså et atom av et grunnstoff som har en elektrisk ladning som følge av at atomet har mistet eller fått tilført et eller flere elektroner og dermed blitt et ion. Atomer og ioner er altså våre aller minste byggesteiner.

 

Hvorfor er ioniserte kolloidale mineraler så effektive?

All helse og all sykdom begynner og slutter på cellenivå – dette gjelder for planter, dyr og mennesker. Friske vitale celler er en forutsetning god fysisk og psykisk helse. For å oppnå dette må cellene tilføres næring i en form som er biotilgjengelig. Enhver celle, i enhver levende organisme, er utstyrt med ulike membranproteinportaler som kalles ionekanaler. Dette er cellemembranens døråpninger og inngangsportaler til cellekjernen. Gjennom ionekanalene slipper, som navnet tilsier, bare mineraler i en ionisert form inn. Ved å levere mineraler til organismene (planter, dyr eller mennesker) i en ferdig ionisert form vil opptaket av mineralene være optimalt. Store molekylære forbindelser er vanskeligere, om i det hele tatt mulig, for kroppens celler å nyttiggjøre seg av.

Hvis man tenker seg en partikel med en diameter på 24 cm, altså på størrelse med en fotball, og ser for seg at denne skal presses inn gjennom tuten på en drikkeflaske så forstår man at dette blir svært vanskelig å få til. Dersom man hadde klart å dele denne fotballen opp i mindre enheter på størrelse med knappenålshoder så ville det imidlertid vært uproblematisk å fylle flasken opp. Det er nettopp dette man oppnår når man via elektrolyse produserer ioniserte kolloidale mineraler.

Formelen for volum av en kule er : 4πr³ / 3

Volumet av fotballen (d = 24cm, r=12cm) er dermed 4π12³ / 3 = 7238 cm³

Volumet av knappenålshodet (d=0,1cm r=0,05cm) er dermed 4π0,05³ / 3 = 0,000524 cm³

7238 cm³ / 0,000524 cm³ =  13.812.997

Regnestykket viser at ”fotballen”, rent volummessig, kan inneholde nesten 14 millioner enheter på størrelse med knappenålshoder. Når det gjelder å få i seg næring til cellene handler det altså i mindre grad om volum og mengde, men i langt større grad om biotilgjengelighet, partikkelstørrelse størrelse og elektrisk landning. Ioniserte kolloidale mineraler har høy opptaksgrad og biotilgjengelighet grunnet nettopp partikkelstørrelse og elektrisk landning som dermed gjennom et marginalt volum kan levere effektiv cellenæring som igjen sørger for friske vitale celler. Til syvende og sist er det altså hvor mye næring/mineraler du lykkes med å tilføre cellene som betyr noe, ikke hvor mye du rent volummessig putter i munnen.

 

Er produksjonen forurensende?

I vår produksjon forbruker vi årlig bare ca 10 gram sølv, 30 gram magnesium og noen få gram sink. Med tanke på at sølv i dag benyttes i hundrevis av hverdagslige artikler; Et solcellepanel alene inneholder ca 20 gram sølv, en vanlig iPhone inneholder omtrentlig 0,34 gram sølv, og produksjon av RfiD brikker på verdensbasis i estimeres å ha forbrukt (i 2017) hele 9.000.000 ouncer (ca 255.000.000 gram altså 255 tonn) sølv, så ser man at et årlig forbruk på 10 gram sølv i vår produksjon ikke innebærer noen miljørisiko. Til sammenligning forbrukte en av de fem store firmaene som produserer sølvbaserte bandasjer 250kg sølv i 2009. FNs miljøprogram UNEP har regnet ut at ett tonn mobiltelefoner (uten batterier) inneholder 3500 gram sølv, og for året 2005 er det beregnet at befolkningen i India spiste, i form av sølvfolie, hele 275 tonn sølv. Det som bør være en kime til bekymring for både myndigheter og befolkning er imidlertid de 300 tonnene med medisiner, med alle sine kjemiske virkestoffer, som hvert år går i boss eller avløp her i landet.

 

Hvordan foregår selve produksjonen ?

  • Vann fra vannverket føres inn i renseanlegget som først filtrerer vannet gjennom et 0,5 µm sedimentfilter (melt-blown polypropylene) som fjerner små biter av organisk materiale, smuss, sand, humus, rust fra rørsystemet og andre partikler som følger med vannet gjennom ledningsnettet. Deretter kjøres det filtrerte vannet gjennom kullfilter (coconut carbon block filter) som så fjerner klor, smak og lukt. Som en tredje fase i vannrensningsprosessen kjøres vannet på nytt gjennom et 1µm sedimentfilter før det føres inn i et omvendt osmonseanlegg som tilslutt fjerner bakterier, tungmetaller (bly, kobber, barium, krom, kvikksølv, kadmium, nitritt, nitrat, selen, m.fl.), pesticider, klor og organiske kjemikalier. Vannet er da renset etter alle kunstens regler og ville kunne fungere som drikkevann av aller yperste kvalitet.
  • I vår produksjon må imidlertid vannet gjennom ytterligere en prosess før vi kan nyttiggjøres oss av det. Etter at vannet er renset vil det fremdeles inneholde en del mineraler i sin frie ioniserte form. Elsevier Journal (8756-3282) : ”Population data on calcium in drinking water and hip fracture: An association may depend on other minerals in water. A NOREPOS Study”.  Forfattet av Cecilie Dahl (FHI) med medforfattere fra bl.a. UIB, NTNU, UIO, NMBU.: ”Minerals in water are present mostly as free ions. As a result, they are more readily absorbed from water than from food, where they are more commonly bound in compounds.” Vi kjører derfor det rensede vannet gjennom en deioniseringsmasse/ionebyttermasse slik at vannet er fullstendig demineralisert. Dette gjør vi for at vi gjennom elektrolyseprosessen skal være trygge på at vi utelukkende produserer renset vann med de ioniserte mineralene vi ved elektrolyse slipper ut i vannet, og dermed forsikrer oss om at vi ikke får produsert ulike mineralsalter.
  • Når vannet er renset og deionisert føres det over i en lagringstank av pe-hd plast. Her oppnår vannet riktig temperatur og vil der bli værende inntil det føres over i produksjonstanker, også de av pe-hd plast.
  • I produksjonstanken er det katoder og anoder av rene 99,99% mineraler, sølv (Ag), magnesium (Mg) eller sink (Zn). Vi produserer bare en type ionisert kolloidalt mineral i hver tank. Vi benytter alternerende likestrømskilder hvor strømstyrken (amperen) holdes fast og er avpasset i forhold til anoden og katodens overflateareal mens spenningen (volt) reduseres med økende ledningsevne (ppm) i tanken etterhvert som mengden ioner i vannet øker gjennom produksjonsprosessen. Ulike mineraler krever ulik strømstyrk.
  • Ligningen for produksjonsprosessen i forbindelse med produksjon av ionisert kolloidalt sølv hvor anoden slipper sølvioner inn i det deioniserte vannet ser slik ut :

Ag + e(-)   —->  Ag(+) (aq)

Sølvionets positive ladning som følge av at et elektron rives løs gjør at sølvionene frastøter hverandre. Metningspunktet for sølvioner er 13,3ppm. I tillegg tiltrekkes de av den negativt ladede katoden. Ved en alternerende likestrømkilde vil sølvplatene regelmessig veklse mellom å være anode og katode.  På katoden vil det formes hydrogen bobler :   4e(-) + 4H (+)(aq) —->  2H2 (g). Det produseres altså 4 sølvioner for hvert hydrogenmolekyl. Sølvioner som når katoden, og ikke forblir flytende i vannet, vil forme sølvoksid som er helt harmløst men fjernes etter hver produksjon da et lag med sølvoksid på de vekslende anodene/katodene av rent sølv forstyrrer produksjonsprosessen.

  • Etter omtrent en uke, avhengig av mineralet vi produserer, og når vi ser at ledningsevnen (ppm) er korrekt, pumpes vannet videre til en lagringstank. På vei mellom produskjonstank og lagringstank passerer produktet på nytt et 0,5µm sedimentfilter for å plukke opp sølvoksid som befinner seg løst i tanken.
  • Fra lagringstanken fylles produktet på pe-hd flasker etterhvert som produktet bestilles.
  • Produksjonsprosessen for ionisert kolloidalt magnesium og sink er tilsvarende produksjonen for ionisert kollooidalt sølv.

 

Hva er ioniserte mineraler?

Våre produkter av ioniserte mineraler inneholder ubundne og frie biotilgjengelige ioner med elektrisk ladning i et medium bestående av renset deionisert vann og dermed i den mest biotilgjengelig og opptakelige formen det er mulig å få i seg kroppens essensielle byggeklosser. Reaksjoner mellom ioner spiller en uhyre stor rolle i fysiologiske prosesser. Alle proteiner (bygget opp av aminosyrer som igjen er bygget opp av grunnstoff/mineraler) har mange elektriske ladninger, både positive og negative, men de fleste har et overskudd av negative ladninger under fysiologiske forhold (pH nær 7), og vandrer derfor mot anoden i et elektrisk felt. Ioner av f.eks. magnesium (Mg2+) eller klor (Cl÷) har helt andre egenskaper enn magnesiummetall eller klorgass. Når det er tale om at vi trenger kalsium eller magnesium i maten, så er det i virkeligheten kalsiumioner eller magnesiumioner det er tale om. Ionene finnes bl.a. i maten vi spiser i form av salter som er vannoppløselige og biotilgjengelige for kroppens celler. I drikkevannet befinner mineralene seg stort sett i sin ioniserte form og er derfor mer biotilgjengelige for kroppens celler enn mineraler i maten som ofte befinner seg i en bundet form. Ingen celler, enten de befinner seg i vår kropp, i kroppen til et dyr eller i en plante kan nyttiggjøre seg av mineraler i en ikke-ionisert metallisk uorganisk form. Ioner av mineraler/ grunnstoff (mennesket er satt sammen av 60 ulike grunnstoff) er altså helt avgjørende for alt liv og har en lang rekke helt essensielle oppgaver i kroppen. Plantene tar opp mineraler i ioneform fra jordsmonnet og har, ettersom de må bruke energi for å flytte de elektrisk ladde partiklene inn i roten, en rekke ionepumper der kationene de trenger blir byttet mot positive hydrogenioner hydrogenioner, mens anionr blir byttet mot negative hydroksidioner. Ettersom planter som regel tar opp flere kationer enn anioner, vil jorda rundt rotnettet etter en tid bli sur (lav pH) som følge av mangelen på hydrogenioner.