Ionisert Magnesium (MG2+)

Ionisert magnesium er ingen mineralforbindelse som kroppen selv må spalte før kroppens celler kan nyttiggjøre seg av selve mineralet, men et produkt bestående av elektrisk ladede magnesiumioner – altså ioner fra ett enkelt grunnstoff, i en fri ubundet naturlig og tilnærmelsesvis 100% opptakelig og biotilgjengelig form, som ved elektrolyse via mikroskopisk alternerende likestrøm er tilført renset deionisert vann.

Magnesium er et av kroppens viktigste mineraler og en helt essensiel elektrolytt i ethvert elektrokjemisk vesen; som mennesker, planter og dyr. En elektrolytt er et ion (atom som har fått tilført/fratatt elektroner) med enten negativ elektrisk ladning (anion) eller positiv elektrisk ladning (kation). Hver eneste en av kroppens milliarder av celler har ”døråpninger” (ionekanaler) i sin cellevegg/membran hvor bare mineraler i en ionisert form slipper inn.

Rent kildevann er, ikke særlig overraskende, fra naturens side ment å være vårt viktigste næringsmiddel (det gjelder både mennesker, dyr og planter) slik at det åpenbart ikke er tilfeldig at mineralene man finner i vann befinner seg der som frie biotilgjengelige ioner. Mineralene i maten vi spiser derimot, opptrer ofte i bundet form (kjemiske forbindelser) og er derfor mindre biotilgjengelige enn de frie ionene man finner i drikkevannet. Før kroppen kan nyttiggjøre seg av mineralene som er ”låst” inne i en kjemisk forbindelse må forbindelsen spaltes og mineralionene frigjøres.

Mens mangelen på magnesium i den vestlige verden er en ren katastrofe for folkehelsen er den en absolutt velsignelse for den kjemisk farmasøytiske industrien som profiterer stort på at legene gjennom sine studier lærer å diagnostisere og medisinere fremfor å gi pasientene ernæringsmessige råd. Drikkevannet i Bergen, som i likhet med resten av landet, får sitt drikkevann fra mineralfattige overflatevannsreservoarer og ikke fra mineralrike grunnvannsbrønner, inneholder beskjedne 1,65% av den magnesiummengden WHO anbefaler. Innholdet av magnesium i landets drikkevannsreservoarer er så lavt at måling av magnesiuminnholdet, i det som altså skulle være befolkningens viktigste næringskilde, ikke engang inngår i Drikkevannsforskriften som administreres av Mattilsynet hvis oppgave nettopp er å passe på folkehelsen.

Magnesium, grunnlaget for selve LIVSKRAFTEN Qi, livsviktig for cellenes energidannelse og gjennom plantenes fotosyntese selve koblingen mellom lys og materie. Magnesiummangel hevdes å være det som stjeler flest år og mest livskvalitet fra et menneske.

Magnesium er et av kroppens viktigste mineral, et makromineral, essensielt for enhver celle og celletype i enhver levende organisme – en nødvendig faktor i forbindelse med over 350 (ny forskning hevder over 800) ulike biokjemiske prosesser i kroppen, inkludert bl.a. energiproduksjon, proteinsyntese, beindannelse, DNA/RNA replikasjon, celledeling, aktivering av B-vitaminer, funksjonering og avslapping av muskler, funksjon av hjerte, nyrer, binyrer, og hjerne, samt nervesystem og stoffskifte. Magnesium virker blodrensende og hjelper kroppen å kvitte seg med både tungmetaller og avfallsstoffer samt beskytter organismen mot skadelige effekter av stråling. På en naturlig måte korrigeres blodtrykk, blodsukker, kolesterol, blodets konsistens etc. Tilstrekkelig magnesium i kroppens celler gir økt energi, større utholdenhet, mykere muskulatur, velbehag etc. I tillegg forbedres kroppens opptak av ulike andre næringsstoffer fra mat og kosttilskudd.

Drikkevannskildene i Norge leverer hovedsaklig mineralfattig drikkevann gjennom det som skal være befolkningens viktigste næringsmiddel. Mineraler i drikkevannet befinner seg der stort sett i sin ioniserte tilstand, og er i en slik tilstand langt mer biotilgjengelig for kroppen enn mineraler i «bundet» form i matvarer. For innbyggernes folkehelse er det da tragisk at drikkevannskildene feks i Bergen bare inneholder ca 1,67% av optimal magnesiummengde. En ordinær blodprøve avdekker ikke mangel på magnesium da magnesium er et intracellulært mineral som hovedsaklig befinner seg inne i cellene. Derimot kan «ikke-ioniserte» magnesiumtilskudd, som «hoper» seg opp i blodet, ved en blodprøve feiltolkes og gi inntrykk av at  kroppens magnesiumnivåer er ok.

Magnesium er bl.a. viktig for omdanningen av sukker, proteiner og fett til energi, og kroppen trenger hele 54 magnesiummolekyl for å ta seg av hvert eneste sukkermolekyl vi konsumerer. Et magnesiumfattig, og samtidig svært sukkerrikt kosthold, representerer et betydelig helseproblem for den norske befolkningen. I forbindelse med diabetes og metabolsk syndrom (forstadiet til diabetes), har magnesium vist seg ekstremt viktig, fordi magnesium er nødvendig for at insulinet kan frakte glukose inn i cellene. Dersom man ikke har tilstrekkelig magneisum, forblir både blodsukker og insulin konstant forhøyet. Glukosen blir lagret som fett, man blir overvektig og veien mot diabetes er påbegynt. Særlig midjefettet, det farligste, er forbundet med magnesiummangel. Magnesiummangel er også svært vanlig blant personer med utmattelsessyndrom (ME) og fibromyalgi. Tilførsel av magnesium bidrar til å få musklene til å slappe av samt å lindre smerte. Årsaken til fremvekst av disse stadig voksende lidelsene kan ligge i et svekket immunforsvar som skyldes at et mineralunderskudd i kroppen ikke klarer å forsyne immunforsvaret med nok mineraler til å motstå sykdom.

Fra naturens side skal menneskekroppen få i seg nok magnesium, klar til bruk og ferdig ionisert, via mineralrikt drikkevann, plantekost etc. Kroppen er ikke designet til selv å ionisere ulike former for  ikke-ioniserte mineraltilskudd. Med alderen faller magesyrenivået og kroppens evne til å spalte næringsstoffer blir ytterligere forverret – en vond sirkel hvor den økte mineralmangelen igjen medfører en akselererende aldringsprosess.

Vi har i dag et kosthold rikt på kalsium og fattig på magnesium. Når kosten inneholder lite naturlig magnesium, og kroppen ikke selv klarer å utnytte de ulike kosttilskuddene, er det kanskje ikke så rart at over 90% av befolkningen, inklusiv dem som bruker magnesiumtilskudd, likevel mangler magnesium. Cellene skal inneholde ca. 10.000 ganger mer magnesium enn kalsium. Magnesium er naturens kalsiumblokker og skal bl.a. sørge for at kalsium, som er leder for elektriske impulser, slipper inn i cellen for å gjøre jobben sin, og deretter føres ut igjen for ikke å akkumuleres i cellene. Ved magnesiummangel vil de beinnedbrytende cellene (osteoklastene) begynne å ”gnage på beina” for å frigjøre magnesium. Magnesiummangel, og ikke mangel på kalsium, er således hovedårsaken til osteoporose, såkalt benskjørhet, her i vår vestlige verden.

Mangel på magnesium gir fysiologiske endringer i cellene ved at kalsium da tar den intracellulære plassen til magnesium. Dette gjør cellevevet hardt og er ikke bra i mykvev som  feks. i hjerte (infarkt), hjerne (alzheimers), bronkier (astma), ledd (leddgikt), muskler (kramper/ stivhet) og blodårer (høyt blodtrykk) etc. hvor hardt vev altså definitivt gir dårlig funksjonalitet. I 1915 fikk R. Willstatter Nobelprisen for sitt arbeid med å definere strukturen til plantenes klorofyllmolekyl som viste seg å være identisk med  hemoglobinmolekylet med unntak av molekylenes sentrale atomer, henholdsvis magnesium og jern. Klorofyllatomet er ansvarlig for plantenes produksjon av oksygen via fotosyntesen, mens hemoglobinatomet sørger for at oksygenet vi puster inn distribueres til kroppens celler.

William D Snively Jr, MD, sier i sin bok, The Sea Within, «Vi starter livet som en manet og avslutter som en korall… Ved inngangen til livet er vi myke, fuktige og fleksible og ender livet harde, tørre og stive«. Mangel på magnesium fører altså til absorbsjon og akkumulering av kalsium slik at bløtvev forkalkes.  Kalsifisering i nyrene gir nyrestein, kalsifisering i blodårene rundt hjertet gir hjerteinfarkt, kalsifisering i hjernen gir slag, osv. Grunnet EØS regler, og på bakgrunn av det et pålegg fra Mattilsynet, kan ikke produktet (iCoMag) markedsføres til innvortes bruk.